Barnearbeid

Flere og flere mennesker arbeidet på store fabrikker og arbeidet var ofte beinhardt. Arbeidsdagene varte i 12-14 timer og ofte jobbet hele familien der. Det var ikke fri på lørdagene som det er i dag og noen av dem ble misbrukt av Kullbryterne de jobbet sammen med. Foreldrene sto ofte ved fabrikkene mens barna feiet gulvene, hentet trådsneller, løpe ærend. Det verste var at maskinene var farlige fordi at reimene som drev hjulene rundt ikke var sikret, så risikoen for å sitte fast i en reim og få en finger eller en arm kuttet av, var stor.

 Hvis noen ble utsatt for en ulykke, var man ikke brukbar som arbeidskraft. Da ble barna satt på gata for alle måtte klare seg selv siden det ikke fantes noen trygdeordninger. I Storbritannia måtte foreldreløse barn jobber i gruver eller fabrikker fra åtteårsalderen, men noen var de ofte yngre, kanskje fire-fem. Barn fikk disse jobbene fordi kullet måtte bli fraktet i trange ganger hvor mange voksne ikke fikk plass. De fikk ofte slag med en stokk hvis de ikke jobbet hardt nok, selv om de ofte måtte krype i iskalde og møkkete vann uten å få pauser.

Kilde: Historie 8, side 121 – 122. Forfatter: Harald Skjønberg.